Hva er C-flokk?
Hva er C-flokk – Hvordan rir man det og hva ser dommerene etter?
Her er den ultimate guiden til C-flokk gæðingakeppni.
C-flokk er en klasse for de rytterne som ikke har så mye erfaring med å ri stevner. Kall det gjerne gæðinga sin fritidsklasse. Denne klassen er ikke ment som en klasse man skal bruke til å gi hestene rutine, men som en klasse for uerfarne og lite stevnevante ryttere.
Hester og ryttere som konkurrerer i C-flokk kan ikke konkurrere i A eller B-flokk på samme stevne. Det ris ikke C-flokk under Landsmót.
Man rir på en 300m lang ovalbane og man har to runder eller 4 langsider til rådighet.
Hestene bedømmes på en skala fra 5-10 med desimaler. Dersom man ikke viser en oppgavedel får man 5 for denne.
Det er enkeltstart i uttagningen.
Dette skal vises:
- Skritt
- Tølt og/eller trav
- Galopp med økning
Det gis også karakterer for
- Vilje og lynne
- Form under rytter
- Det skal også vises en ekstra langside, denne skal brukes og man kan selv velge hva man vil ri. Hvis du føler at noe har gått dårlig, feks at hesten mistet travet eller vekslet over til kryssgalopp i økningen kan man velge å vise dette på nytt. Eller om man er fornøyd med alt man har vist og bare vil vise hvor flott hesten er i en gangart så viser man denne.
Dersom rytteren velger å vise både tølt og trav blir karakteren for den beste gangarten tatt med i utregningen av den totale karakteren.
Ingen av karakterene teller dobbelt i C-flokk.
I C-flokk er det lov til å ri med pisk.
Slik rir du programmet
Man starter programmet ved nærmeste kortside til der man rir inn på banen på ønsket hånd og man kan selv velge rekkefølgen på gangartene. Det viktigste er at programmet har en god flow og det er et harmonisk program.
På midten av kortsiden hilser man til dommerene når man starter programmet.
Det er lov til å bytte hånd en gang i løpet av programmet.
Når du avslutter programmet rir du til kortsiden og hilser til dommerene. Dette er for så vidt ikke et krav, men det er jo hyggelig å takke for seg når man er ferdig.
Det er viktig å huske at man skal ta hesten ned i skritt innen midten av langsiden etter der du avsluttet programmet ditt.. Ellers kan det likt som i sport føre til diskvalifikasjon.
I gædinga blir rytteren bedømt for hva man viser på langsidene innenfor markeringene som er ca 100m lang. Det betyr dog ikke at dommerene lukker øynene når du rir på kortsidene av banen. Alt du gjør og alt som skjer så lenge man er inne på banen vil kunne påvirke totalbedømmelsen.
Litt om finalen
I finalen i C-flokk er det 7-8 ryttere. Det kan også være flere dersom det er delte plasseringer.
Det skal ris på begge hender i de to første oppgavedelene. Galopp vises kun på en hånd -to strekker pr rytter. Galoppen ris som oftest på venstre hånd da det er vanlig at alle oppgavedeler starter på venstre hånd.
Dette skal vises:
- Tølt eller trav
- Galopp med økning
- Skritt
Det gis også karakterer for
- Vilje og lynne
- Form under rytter
Rytterne får tildelt fargebånd hos innpisker og de rir inn på banen etter hvordan de er rangert etter uttagningen. Rytter på 8 plass rir først inn på banen og den som leder etter uttagningen rir inn sist.
Hver oppgavedel startes alltid på venstre hånd og det startes med å vise tølt eller trav
Det skal vises inntil to runder på venstre hånd. Deretter gir speaker beskjed om at rytterne skal ta hestene ned i skritt og bytte hånd. Deretter ris det inntil to runder tølt eller trav på høyre hånd.
Deretter leser speaker opp karakterene for tølt eller trav.
Det er viktig å merke seg at man i finalen ikke har lov til å vise både tølt og trav. Her må man velge en gangart og ri den samme gangarten på begge hender.
Neste oppgavedel er skritt.
Hestene vendes tilbake til venstre hånd før neste oppgavedel som er skritt. Det skal vises inntil en runde skritt. Speaker gir så beskjed om at hestene skal bytte hånd.
Deretter vises inntil en runde skritt på høyre hånd.
Heretter leses det opp karakterer for skritt.
Siste oppgavedel i finalen er galopp med økning.
Før start av finalen har rytterne blitt enige om hvilken hånd de vil ri på og hvilken langside de vil vise galopp. Hvis de ikke blir enige er det vanlig at galoppen vises på venstre hånd.
Rytterne samles så i det ene hjørnet på den andre langsiden.
Deretter vil speaker sende av gårde en og en rytter for å vise galopp med økning. Det vises galopp i samme rekkefølge som rytterene red inn på banen.
Det ris nedover langsiden i valgfri gangart før rytteren gjør en overgang til galopp på kortsiden. Når rytter kommer ut på langsiden skal det vises et helt strekke med galopp med økning i tempo. Dette skal vises innenfor markeringene, ca 100m.
Hesten skal holde gangarten hele langsiden og det skal taes pent ned igjen fra galopp og stoppes hos de andre rytterene.
Hesten må ikke skifte til kryssgalopp.
Rytterne har to forsøk.
Etter at alle rytterne har gått ut av banen til utstyrskontroll leses det opp karakterer for galopp, vilje og lynne og form under rytter.