Caroline trives best bak kulissene -Som groom kan jeg gjøre det jeg er god på

Når Christina Lund og hestene hennes entrer banen på de store mesterskapene, er det mange timer med forberedelser som ligger bak. En av dem som sørger for at både hester og rytter har det de trenger, er Caroline Nerbø Hun stortrives i rollen som groom, tett på hestene og mesterskapene, men helst uten selv å skulle konkurrere.

Caroline er 36 år og opprinnelig fra Tresfjord, men har hatt base på Østlandet de siste 20 årene. I dag bor hun på Frøberg, hvor hun hjelper til i stallen.

Etter noen år med det hun selv beskriver som en grusom ridesperre, har hun endelig kommet seg tilbake på hesteryggen. Samtidig har hun begynt å snuse på avl.

– Jeg har begynt å avle litt, og det synes jeg er kjempespennende. Det har også vært en stor motivasjon for å finne tilbake til ridegleden.

En plass midt i begivenhetene
Selv om Caroline ikke har noen ambisjoner om selv å ri inn på banen i de store mesterskapene, elsker hun å være en del av dem.

– Jeg elsker å være med som groom. Det gir meg muligheten til å være med på de store mesterskapene, selv om jeg verken har rideferdighetene eller psyken til å konkurrere selv, sier hun med et smil.

I stedet kan hun konsentrere seg om det hun mener hun er best på.

– Som groom kan jeg gjøre det jeg er god på, ta vare på hestene og sørge for at Christina får fokusert på sine oppgaver.

Det har etter hvert blitt mange mesterskap. Det første virkelig store kom allerede i 2012, da Caroline jobbet for Christina på Island.
– Det første og største var vel Landsmót i 2012. I tillegg til stevner liker jeg veldig godt å være med og hjelpe til på avlsvisninger. Det er jo hestene vi har med dit som etter hvert legger grunnlaget for fremtidens konkurransehester.

Hestens behov kommer først
På mesterskap handler mye av Carolines jobb om å skape best mulige rammer rundt ekvipasjene.
– Jobben min dreier seg om å legge til rette slik at både hestene og Christina har alt de trenger for å prestere på sitt beste. Jeg passer på at hestene får i seg nok væske, spesielt når det er varmt, og at de får nok grovfôr. Samtidig prøver jeg å sørge for at Christina får fred rundt seg, slik at hun kan fokusere på de riktige tingene.

Under Nordisk mesterskap i Sverige hadde teamet en svært vellykket uke. Christina tok gull i B-flokk med Lukku-Blesi frá Selfossi og bronse i femgangskombinasjonen med Gulltoppur frá Selfossi.

For Caroline handler en lang mesterskapstur også om å kjenne hestene godt nok til å vite hva akkurat de trenger.
– Begge disse hestene er veldig reisevante, så vi hadde ingen utfordringer rundt turen. Jeg kjenner hestene godt, og sammen med Christina finner vi en god balanse mellom hvile og bevegelse.

Den største forskjellen fra hverdagen hjemme er tiden hestene tilbringer på stall.
– Hjemme hos oss er hestene vanligvis ute store deler av døgnet i store luftegårder. På mesterskap blir det naturlig nok mye mer tid inne, så da må vi passe på at de får beveget seg og holder humøret oppe.

Litt høy puls blir det
Men hva skjer med groomens egen puls når hestene hun har stelt, passet og forberedt skal inn på banen?
– Litt nervøs er man selvfølgelig alltid, og det kommer også an på hvilket mesterskap det er. Under VM-finalen i fjor hadde jeg nok langt over normal hjerterytme, ler hun.

Samtidig er tryggheten stor når hun vet at forberedelsene er gjort.
– Jeg vet at både hestene og Christina er på plass og klare når vi er ute og starter. Så stort sett er det bare gøy!

De to gutta hun hadde ansvaret for under Nordisk Mesterskap 2026 Margaretehof beskriver hun som ukompliserte reisekamerater, men helt uten særegenheter er de kanskje ikke.

– De er supersnille og hyggelige begge to. Det eneste må være at Gulltoppur har en «lydknapp» som ikke alltid går an å skru av. Han knegger og hyler gjerne litt. Blesi, derimot, tar livet helt med ro uansett hvor han er.

Landsmót-opplevelse som blir vanskelig å slå
Gjennom årene har Caroline fått være med på mange store øyeblikk, men én opplevelse står fortsatt i en særstilling.

– Ingenting vil trolig noen gang måle seg med opplevelsen det var å forberede og presentere avkomsgruppen til Álfur frá Selfossi på Landsmót i 2012. Når man er opptatt av islandshester og avl, er det liksom så stort som det kan bli.

En helt annen, men minst like spektakulær opplevelse, kom under Stockholm Horse Show i Friends Arena i 2024.

– Det var fantastisk. Trykket i arenaen, storskjermer med lava og islandske landskap, smekkfulle tribuner og pyroeffekter under premieutdelingen. Sånt ser vi ikke så ofte i sporten vår. Det var virkelig en opplevelse.

– Jeg må jo også nevne Rönd frá Selfossi, også kjent som «Marsvinet». Da vi hadde henne med til Berlin i 2013, var det mange som ikke engang hadde hørt om henne. Den knøttlille hesten på DEN stadion… Det var en veldig morsom reise å få være en del av.

Fellesskapet betyr mye
For Caroline er livet som groom langt mer enn resultater, medaljer og timer i stallen. Det handler også om menneskene man møter underveis.

– Det å reise rundt som groom er veldig hyggelig. Jeg møter folk fra hele miljøet, både gamle kjente og nye mennesker.

Hun trekker spesielt frem fellesskapet som har vokst frem rundt det norske laget på internasjonale mesterskap.

– Jeg synes det er veldig fint at ryttere, groomer og støtteapparat har et fellesskap. Vi spiser lunsj sammen og har blitt mer sammensveiset. Sporten vår trenger all den positiviteten og det samholdet vi kan skape.

Etter nok et mesterskap med gode opplevelser både på og utenfor banen, er Caroline allerede klar for neste runde.

– Jeg gleder meg masse til å se alle igjen i 2027!